Vossevangen CK: Kjetil med siger i Jotunheimen Rundt!

Kjetil Isakssen (Vossevangen CK) leverte ein ny stor prestasjon i helga, då han vann Jotunheimen Rundt! Noreg hardaste turritt hadde i år 25-årsjubileum, og rittet var fullteikna i god tid før start. Startfeltet var sterkare enn på lenge og været var perfekt: Sol, fint temperatur og svak vind i ryggen! 430 kilometer og 4609 høgdemeter er uansett knallhardt :-) Vossevangen CK hadde i tillegg med Jon Arild Hellebust. Kjetil har sendt oss fylgjande rittrapport:

Kjetil leiar tetgruppa ned Sognefjellet. Hurrungane bak! Foto: Håvard Nesbø

Jotunheimen rundt

Det er veldig mye som kan sies om dette spektakulære rittet gjennom natta. Det er nå et døgn siden jeg kom i mål og jeg sitter igjen med mange inntrykk. (Og er fremdeles bittelitt sliten..). Noe av det første jeg tenker tilbake på er den utrolige jobben fra støtteapparatet. For det første er de våkne hele natta. For det andre gjør de en kjempejobb. De er alltid i nærheten, på med nye hjul, påfyll av mat og drikke, ser til at jeg er riktig kledd og ikke minst veldig motiverende! Langing av nystekte vafler på Sognefjellet setter jobben i perspektiv. Tusen takk Jørund og Halle!

Ca 3 dager før start bestemte jeg meg for å sykle. Det var meldt fint vær, Jørund og Halle ville stille og jeg var sånn passe klar. Etter 3 dager med mest mulig hvile, var vi på vei til Lærdal. Mange interessante tanker som går gjennom hodet. Kort oppsummert, gruet og gledet meg. I 20 grader triller vi ut av Lærdal. Ble en herlig start. Rye stiller med ca 12 mann og setter i gang den berømte Rye-rulla. Ikke vet jeg hva de tenkte, men det ble en behagelig start opp til Filefjell. Bra fart på flatene og veldig rolig i bakkene. Slik kjøring medfører at mange sitter med. Over Filefjell er det mye dårlig grus. Det gikk fint til avslutningen på det siste grus-strekket. Punkterer da på begge hjula. Rong og Halle er tidlig på plass og jeg er oppe til feltet i god tid før Tyinkrysset. Ned mot Fagernes har vi medvind. Med et felt på ca 50 mann er det lite samarbeid og veldig få som vil dra. Dette kunne absolutt vært dagen for rekordforsøk. Nydelig vær, gunstig vind og tidenes sterkeste startfelt. Det var det lite interesse for. Den obligatoriske stoppen på Fagernes var motiverende. Pissepause, påfyll av mat/drikke og på med klær. Opp mot Valdresflya blir det endelig satt fart. Det går jevnt helt opp. Vi er likevel 30 prs på toppen. Dessverre er det for mange til å få til samarbeid. Det blir mange og lange timer gjennom natta. Oppturen er at Valdresflya viser seg fra sin flotteste side. Blikkstille vann, nydelig skumring. Rett og slett eventyrstemning. Jeg hadde heldigvis kledd meg gått. Det var mange som frøys når det ble ned mot 2-3 grader. Det går rolig hele veien fra Valdresflya til Sognefjellet. Etter det blir det virkelig morro. Det kjøres jevnt hardt oppover. Det sprekker opp gang på gang. I det vi bikker toppen er vi 6 mann i front. To x Lillehammer, Frøy, Østerhus og en finne. Frøy-syklisten var sterk oppover og kjører gode føringer over fjellet. Dette strekket var som ventet høydepunktet. Morro å se igjen toppene hvor jeg har tilbringt mye tid. I en litt annen setting vel og merke..Jeg drar på slutten og ned mot Sognefjorden. Vi er da bare 5 igjen. Utover fjorden samarbeider vi godt. Endelig.. I siste stigning opp fra Marifjøra er det full konsentrasjon. Jeg sitter klar og venter på at de skal gå til. Det skjer ikke. Mot toppen øker jeg farten. Da er det kun en Lillehammer-syklist igjen. Vi bestemmer oss for å vente på Roy Magne. Hadde jeg vært litt mer kynisk hadde vi fortsatt å kjøre. Vi avtaler oss i mellom at vi nyter avslutningen og deler seieren. Der er en lykkelig trio som triller inn til Sogndal. Blir mottatt av støtteapparatet og fremmøtte i mål. Er ganske så sliten og ikke minst trøtt.. Må bare nok en gang takke Jørund og Halle! Er evig takknemlig for at dere stilte opp, og i tillegg gjør en kjempejobb. Det hadde aldri blitt seier uten dere.