mandag 11. september 2017

ÅRSFEST OG LAGSMEISTERSKAP 7.10.17.

Gode klubbveneer. Vossevangen CK legg årsfesten til Vossevangen Bodega. Der får me servert ein tre-rettar basert på husets spesialitetar, samt at det vert servert høveleg drikke for einkvar smak. Chambre Separee må vite...

Lagsmeisterskapet starter med at me samlast ved Meieriet og syklar roleg i samla tropp til Granvin. Der vert det mogleg å levere litt klede og liknande, før rittet startar på sykkelstien ved sør-enden av vatnet. Målgang vert på toppen av skjervet, og her vert det sjølvsagt både kaffi og mineralvatn. Så snart påmeldingsfristen er ute vil sportsleg komite setje opp startliste etter "omvendt Gunder". Dei antatt raskaste syklistane startar altså sist, og sjølv om me skal få på plass individuell tidtaking, er det knytt stor prestisje til å nå toppen fyrst....

Datoen er 7.10.17. Sykkeltur frå Meieriet kl. 14.30 og Fellesstart frå Bodega kl. 19.00.

Eigenandel kr. 100. Påmelding på FB eller pr sms til underteikna på 9690 2216 innan 22.9.17.

Vonar flest mogleg har lyst og høve, og gjerne saman med sin bedre halvdel!

Mvh
Dag T





mandag 4. september 2017

Dokka Rundt

Laurdag 2.september sykla Heine N. Liland Dokka Rundt, etter ein sesong der mykje vart øydelagt av sjukdom i vår er det godt å sjå at Heine begynner å komma tilbake i godt slag og på laurdag klinka han til med ein sterk 2.plass.








Her er rapporten me har fått frå  Heine:

Etter ein sesong med formsvikt, lite trening og få konkurransar er eg endelig komme igang igjen med konkurransar. 2 september deltok eg på Dokka Rundt, eit ritt på 83km med start og mål på Sem i Tønsberg. Løypa er relativt flat og inviterer til høg fart. Eg kom på start og fann ut at eg hadde meldt meg på i feil gruppe, og skulle starte 5 min etter elitegruppa. Altså, som vanlig litt surrete.. Heldigvis var det håp, då eg drog kjennsel på andre sterke ryttere som også skulle starte i denne gruppa. Eg bidrog til høg fart frå start og var fast bestemt på at me skulle og kunne køyre inn igjen elitegruppa! Dessverre var dei fleste andre noko lite samarbeidsvillige frå start og virka til å ha nok med å ligge bak. Eg gjorde fleire brotforsøk, men klarde ikkje komme meg av gårde på grunn av motvind som gjorde det vanskelig. Halvvegs snudde me retning tilbake mot Tønsberg og fekk vinden i ryggen. Etter 4 mil og på første forsøk med vinden i ryggen kom eg meg av gårde i brot saman med to andre ryttera frå Bærum OCK/WSRR. Me fekk fort ei god luke før avstanden til hovudfeltet stabiliserte seg. Me sammarbeida bra og klarde å halda avstanden til eit illsint, jagande hovudfelt heilt til mål. Me kom inn vell 20 sek før hovudfeltet og køyrte 3 min raskare enn elitegruppa (me tok dei nesten igjen då..).
Dei tre beste:
1. Dag Aalvik – Bærum OCK/WSRR 2:02:03
2. Heine Liland – Vossevangen CK 2:02:03
3. Lars-Christian Unger – Bærum OCK/WSRR 2:02:03




Komplette resultat kan du sjå her


søndag 3. september 2017

Specialized cup i Bømoen

Laurdag 2. september var det klart for årets siste ritt i Specialized cupen, det var strålande sol og forholda i løypa var perfekte. Vossevangen CK hadde 7 ryttera til start i ungdom/vaksen rittet, der dei kunne velga mellom å sykla 2,4 eller 6 runder i den 2,5km lange løypa, men før dette var det barneritt.
I barnerittet var det ca.20 gutter og jenter på startstreken og dei såg ut til å ha det kjekt sjølv om det var hard konkuranse for enkelte.


Foto: Stine Sognnaes Hafnor Gjerald


 Foto: Stine Sognnaes Hafnor Gjerald
Foto: Stine Sognnaes Hafnor Gjerald

I ungdom/vaksen-rittet fekk me Ola Blikberg Herheim inn på ein sterk 2.plass blant dei som sykla 2 runder.

 I klassen for dei som sykla 4 runder fekk me Thomas Vethe inn på ein fin 2.plass, berre 1,5sekund frå seier.
Foto: Siren Vethe

For dei som sykla 6 runder vart det ikkje overraskande seier til Kristian Ellertsen frå Fana, med Rune Herheim på 2. og Roger Eide på 3.plass, vidare vart Geir Ove Byrkje nr.8, Jan Eric Crook nr.9 og Martin Hindenes nr.10
Foto: Joar Wæhle

Sjå fleire bilder her


Komplette resultat kan du sjå her


fredag 1. september 2017

Birken 2017

Lørdag 26. august var det klart for Birkebeinerrittet, 6 karer frå Vossevangen CK hadde tatt turen til Rena for å sykla dei 86 kilometerane over fjellet til Lillehammer. Alle 6 VCKarane leverte sterke tider og gode resultat.


Kjetil K. Isaksen      2:49:44
Heine Liland            2:53:32
Rune Herheim         2:55:04
Sondre Tysseland   3:02:35
Dag Tore Roe         3:20:30
Anton Hanevik        3:59:14












Kjetil sin rittrapport:


I hyggelig selskap med Rune og Dag Tore dro vi tidlig over til Rena. I nydelig høstvær sto vi brått klare blant tusenvis av ivrige mannfolk. Med et stort startfelt var draviljen liten. Det var ikke mange som falt av til Skramstad. Ned not gåbakken var det litt mer trøkk. Nedover her og opp gåbakken (som ble løpebakken) lå jeg langt fremme. På toppen her var vi 6-7 prs. Tenkte det var verdt å sitte med her og satset på kjørevilje. Det var dessverre feil. De fleste i denne gruppa gikk hardt ut og håpte på billig tur over fjellet. Jeg fikk god hjelp av Eivind Botten, ellers ble det mye lokomotivleik. Var heldigvis nydelig vær over fjellet, for det var en smule irriterende. Før ballettbakken dro jeg fra gruppa mi og rakk akkurat under 2.50. Humøret steig når de andre gutta kom i mål.


Heine sin rittrapport:

Birken 2017 blei ein på sparket tur for min del. Eg fekk ny sykkel på onsdag, sykla to turar på den (som også var dei to turane eg hadde hatt på grus i år), for så å melda meg på på Birken på torsdag. Siden eg allereie var så seint ute med alt anna, fann ut at eg heller ikkje trengte å stressa med overnatting på Rena. Eg gjekk å la meg klokka ni på kvelden, for å få nok søvn før eg skulle køyra frå Kongsberg kl. halv fire neste morgon. To timar seinare, altså klokka elleve var eg lys vaken og «klar»! Det blei nokon lange timar før eg kom meg av gårde, og nokon endå lengre timar i bilen opp til start på Rena. På start møtte eg Kjetil og Rune frå klubben som også hadde funne fram til pulje 2. Dette var pulja for dei 200 best seeda mennene under 44 år (utenom elite). Det var god stemning på start, strålande sol frå skyfri himmel, og heile 4 plussgrader. Frå start til Skramstad gjekk det i fint «sweetspot» tempo, som ikkje akkurat skilte «klinten frå hveten». Eg var fyrst ved passering Skramstad og kjende at dette kom til å bli ein super dag. Den kjensla fekk eg lov å ha i omlag eit par km til. Ned til Djuposet blei eg straffa for min relativt beskjedne treningsmengde i ulent terreng på den nye sykkelen. Ein liten feilmanøvrering og eg låg strekk ut i ein sving. Medan eg låg der og kava blei eg passert av 30-40 ryttera, men klarde heldigvis å komma meg på beina rett før Rune kom susande. Rune var sist, og eg blei nest sist. Det var godt å ha litt lagstøtte der eg trilla noko forslått siste biten inn til gåpartiet i bunnen av bakken. Der fekk eg til og med litt skryt for den «gode» teknikken eg hadde i terrenget. Kanksje litt sarkastisk av Rune, men det var no hyggelig uansett! Etter gåpartiet hadde det delt seg opp i mindre grupper. Rune og eg var i samme gruppa bakerst. Etter kvart klarde eg å køyra meg opp til ei litt større gruppe lenger framme. Dessverre mista eg Rune og det gode selskapet på vegen. I denne gruppa var det liten køyrevilje og støting i bakkane. Eg blei dermed reservert og prøvde å spare mest mulig på flatene, for å henge med i bakkene. Slik gjekk det for det meste heile vegen til mål, men gruppa blei mindre og mindre undervegs. Ein flott tur, med fantastisk vær, mykje hyggelige folk, bra form, håplaus teknikk trass i god og stødig sykkel, skrubbsår!


Rune sin rittrapport:

Birken 2017 var ei kjekk og sosial oppleving. Dag Tore, Kjetil og eg tok turen i lag, og Dag Tore (eller Linn?) fiksa glimrande logistikk med bil til Lillehammer, tog til Rena og hotellovernatting på luksusrom rett utanfor Rena sentrum. Neste morgon stod Kjetil, Heine og eg til start midt i pulje 2 saman med snaue 200 av dei best seeda ryttarane mellom 17-44 år som ikkje stilte i eliten. Skotet gjekk og Kjetil forsvann fram til dei fremste. Kort tid etter hadde også Heine manøvrert seg fint fram. Det gjekk helst kontrollert dei fyrste 20, men då me kom til grusen vart det god strekk og eg kom meg framover i feltet. Ved passering Skramstad var dei fleste med trur eg, men på ei lang, lang rekkja. Rett etter Skramstad vart farten skrudd opp, og feltet sprakk veldig opp. Eg klarde på håret å koma meg med dei om lag 30 fyrste då me starta nedkøyringa mot Djuposet. Heine kvelva i ein sving, men var kjapt oppe att. I gåbakken og terrengpartiet for dei 9 fyrste i frå, og der sat Kjetil med. Heine og eg heldt i lag, og Heine briljerte på nyesykkelen i terrengpartiet. Rett før slutten av terrengpartiet køyrde eg meg fast i noko laus sand, og Heine og 5-6 andre fekk 73 meter. Etter hard jobbing med 2 andre kom me oss oppatt, og eg tok att Heine for andre gong. Heine og eg sykla so i lag ein periode i ei 7-mannsgruppa heilt til Heine støytte seg opp til ei større gruppa framfor oss. Eg hadde ikkje sjans, og tenkte det var det siste eg såg til Heine. Det var litt godt også, for då Heine drog var det ilt å vera med. Men me seks som var att sykla rimeleg greit og radig, og då me kom til Kvarstadlia såg eg Heine si gruppa berre 15 sekund framfor oss. Klemde til og halvvegs i bakken var eg på hjulet til Heine og var svært lukkeleg. Om lag eit sekund gjekk det før Heine trakka til og sykla seg opp til ein gjeng lenger framme. Det var det siste eg såg til Heine. Me var 2-3 som bytte på å dra ein stor gjeng med ei salig blanding av pulje 1 og 2 fram til Rosinbakken. Der klarde 10 av oss og koma i frå, og me sykla saman til mål. Flott tur, ingen uhell, nydeleg sol men litt vekslande vind og ein del lausgrus.


Dag Tore sin rittrapport:

Birken leverer. Topp stemning, tunge ben og relativt krevende tekniske partier. Håpet på en tid ned mot pb (3.14) men kom i mål på 3.20. Stiller på Rena i 2018 også, forhåpentlig med litt flere mil i bena.
Ny kasserar i klubben!

Me er veldig glad for å kunngjere at Erlend Mestad har tatt på seg ansvaret som kasserar i klubben. Dette vert veldig bra. Erlend er å treffe på fjesbokji, og ellers kan faktura ifbm ritt og anna sendast på epost erlendme@hotmail.com

På biletet ser me Erlend smilande og nøgd etter målgang på BV. Fin i tøyet som det høver seg ein kasserar!


Erlend Mestad sitt bilde.

mandag 28. august 2017

Terrengritt i Bømoen 2. september

Laurdag 2. september inviterer Vossevangen CK store og små til terreng-morro i Bømoen. Ta med deg familie og vener og kom! Sjå meir info her og sjå video av løypa:

torsdag 24. august 2017

Voss-Geilo 2017

Laurdag 19. august var det klart for Voss-Geilo, været var fint og temperaturen ok, det var meldt regn utover dagen så her var det berre å komma seg til Geilo så fort som mulig. Vossevangen CK hadde heile 10 ryttera til start på Voss og 2 til stod klar på Dyranut for å sykla Dyranut-Geilo. Over Vidda var det lite vind i forhold til kva det har vert dei siste åra, litt motvind opp frå Vøringsfossen, sidevind frå sør og medvind på slutten inn mot mål. Dei gode forholda gjorde at det gjekk fort over fjellet og vinnerpulja kom inn på sterke 4:32:59. VCK hadde Kjetil Isaksen med i vinnerpulja i lag med 6 andre ryttera, ein av dei var vossingen Arne Hernes som sykler for Åsane CK, men rykter går om ein mulig overgang til VCK...
Som meldt kom regnet utpå dagen og det vart ein våt og kald tur over fjellet for enkelte.




På Dyranut hadde VCK 2 spreke damer på startstreken, Marianne Lidsheim(nr37) og Cathrine Seim-Haugen(nr36), dei sykla til Geilo på 1:48:07 i lag med kollegaer frå helsevesnet. Dei melder om ein fin tur over fjellet og målet for neste år er å sykla heile turen frå Voss.

Resultat for VCK-sykelister:

Kjetil K.Isaksen           4:32:59
Heine Liland                4:46:47
Sindre Hirth                 4:52:09
Geir Ove Byrkje          5:06:58
Simon Øverland          5:50:57
Jon Arild Hellebust     5:50:57
Erlend Mestad            6:30:19
Egil Lidsheim             6:50:16
Bengt Arvidsson        6:50:30
Dag Tore Roe var uheldig og fekk problem med sykkelen sin under oppvarmingen og fekk dessverre aldri starta rittet.

Etter rittet har Kjell Andre Tvinde meldt seg inn i VCK, han sykla til Geilo på 6:45:25
På tirsdagens fellestrening hadde me og med oss Lars Erik Bjørke som sykla på 6:01:52, ryktene seier at også han er på veg til VCK.

Ellers må me gratulera Geir Edvard Geitle, Inge Hommedal og Geir Geitle frå Voss SK med sterke tider til Geilo, dei har vert med oss på fellestreningane gjennom sommaren for å spissa formen til Voss-Geilo.

 
 
 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 


Foto:R.Herheim, G.Geitle og T.Guldbransen


Sjå fleire bilder her.

Kjetil sin rapport:


Voss - Geilo 2017 Plutselig endret værmeldinga seg og kl 19 fredag kveld var jeg påmeldt. I fint vær var det et relativt lite startfelt som trillet ut fra Voss. Det var god stemning og stort sett sol på transportetappen til Eidfjord. I det bakkene startet ble det mindre prat og tempoet økte litt etter litt. Vi ble en ganske tidlig en gruppe på 8 prs. Opp mot Vøringsfossen dro Fredrik Olsen så hardt at vi kun var 4 prs igjen. I tillegg til undertegnede, Andreas Hosøy og en BCK elite rytter. Her fikk vi motvind og fikk raskt selskap av 4 andre. Når vi begynte å nærme oss toppen fikk Olsen en luke. Det var ingen som var veldig gira på å hente han. Fleste parten i gruppa gjorde en innsats så han fikk aldri stor luke. Etter ca 20 km i brudd var vi samlet igjen. På Ustaoset var det endelig en som støtet. Etterpå gikk jeg til. Fikk med meg Olsen og en til. I det vi ble hentet gikk jeg kontra. Denne luken holdt jeg i ca 4-5 km. Dessverre ble det samarbeid og jeg ble hentet rett før Geilo. Da var gruppa enige om å sykle sammen til mål. Herlig tur i fint høstvær.


Geir Ove sin rapport:

Etter litt varierande form i det siste var eg litt småspent når eg stod på startstreken i pulje 2. Det starta rolig oppover mot skjervet og eg låg midt i gruppa på ca.80 sykelister og hadde ein plan om å komma meg så billig som mulig til Eidfjord, eg vart litt overaska då feltet begynte å dele seg opp og det vart luker som måtte tettes før Mønshaugen. Litt før toppen på Dalsleitet såg eg ei stor luke eit stykke framfor meg og ingen såg ut til å vera interessert i å tetta denne så eg måtte gjera det sjølv, det er eg glad for at eg gjorde for eg såg aldri igjen dei som var bak. I Skjervet var me berre 30 sykelister igjen, eg bestemte meg for å ligge i front ned Skjervet, var med å køyrde rulle etter dette, det gjekk fort på flatane og rolig i bakkane, ned til Ulvik la eg meg i front igjen for å unngå uhell, dette var nok lurt for i Ulvik sentrum vart det ein velt i høg hastigheit der han som låg 3-4 plasser bak meg gjekk i bakken. Vil tippe me var ca.20 stykker igjen som køyrde jevnt fort i fjorden, det gjekk fint opp til Dyranut og eg følte meg sprek når me passerte toppen. Vil tippe me var 7-8 stykker igjen frå pulje 2 og ca. like mange som hadde ramla av pulje 1 og sykla i lag med oss frå Dyranut, med ei gong me runda toppen begynte dei å køyre knallhardt i front, eg var dum å tetta luker eit par ganger, men då gjekk det ikkje lenge før krampen slo til i eine låret og eg måtte roe ned litt, klarde å henge meg på til Fagerheim, men der vart det ei lita luke opp til resten og eg kunne ikkje ta i meir for då kjende eg at det nappa i låret igjen så det var berre å sykla jevnt til Geilo og komma seg i mål. Eg tapte 7 minutt til pulja mi etter Fagerheim og kom inn på 5:06 noko eg må vera godt nøgd med.


søndag 30. juli 2017

NC5-Sandefjord

Lørdag 29.juli var det klart for 5.runde i Norgescupen, Kjetil hadde tatt turen til Sandefjord for å vera med å kjempa, og som vanlig leverte han nok eit sterkt resultat.


Her er kva sykling.no skreiv om rittet:
I M Senior var det

mandag 24. juli 2017

Offroad Valdres 2017



22.juli stilte Vossevangen CK med 2 menn i lagkonkuransen i Offroad Valdres. Dette er eit knallhardt terrengritt der lag med to til tre deltakarar skal sykla 140km på sti i fjella mellom Fagernes og Vang.
Rune Herheim som også var med i 2016 hadde i år med seg Nikolai Hanevik på laget, dette enda med ein sterk 3.plass.

Sjå bilder og film frå rittet her, og resultat her.

Me har fått inn følgjande rapport frå rittet:

Foto:Offroad Valdres



Offroad Valdres 2017
 Eg og Rune sykla Offroad Valdres i helga, ein lagkonkurranse på 140 km i vakkert Valdresterreng. Etter ei natt på Scandic Fagernes der litervis av Farris og anna knask blei fortært, sto me spent klar på startstreken laurdag morgon kl 07:00.  

Dei fyrste 10 km av rittet bestod av asfalt bak ein atv, der feltet sykla samla. Masteratv’en køyrte i front til fyrste stigning, ein lang grusknekkar ala Rong, der det blei ein naturleg spedning i feltet relativt raskt. Me prøvde å finne ein fin rytme oppover dalsida utan å bruke for mykje krefter, og låg som nr. 3 då me nådde toppen og fyrste terrengparti begynte. Inn til fyrste av totalt 2 obligatoriske «pitstopp» hadde me sykla i ca. 1t og 40min og kom inn som lag nr. 3, ein plassering som me holdt heilt til mål 7 timar seinare. Fyrste pitstopp bestod av 5 min obligatorisk pause, der me fylte drikkesekkane og trykte innpå med lokalmat frå Valdres. Rune fekk begrensa tid til å nyte dei lokale delikatessene då mesteparten av tida gjekk med å olje kjeden på Cannondale’en. Etter ein grundig overhaling av sykkelen ala Herheim, måtte eg sette ned foten då han ville begynne å bone ramma etter observerte skitflekkar, og me kom oss vidare vel 4 min bak tet.

Etter 4 timer med flytstiar og mange harde knekkarar kom me omsider inn til pitstopp nr 2. Herheim var fortsatt relativ lett og fin, medan underteikna var farleg nærme den berømte hammaren. Ein solid skallebank i kombinasjon med ein generell nedsatt kroppsfunksjon sat ein dempar på humøret då me sykla ut av pitstopp 2 etter 8 min obligatorisk pause. Gav klar beskjed til Rune at no var hovudfokuset på å klare å komme seg til mål utan å få blackout, og at alle forsøk på vitsar og småprat ville bli møtt med total stillhet. Rune tok på seg rolla som motivator og lokka meg avgårde, med laget på 4. plass jagande hakk i hel. Med eit sviktande syn og mumling som minna mest om tungetale, klarte me å nå siste lange nedoverbakke ned mot mål utan å bli henta. Forfølgarane var farleg nærme ein periode, og studering av tider i ettertid viser at dei kun var 15 sek bak på det nærmaste. Men på eit magisk vis kvikna eg til, og ved hjelp av Herheims eminente navigering ned dalsida gjennom tjukk skog og på traktorvegar, klarte me å opparbeide oss ei luke på vel 1 min i botn av bakken. På dei siste 18 km inn mot mål beståande av asfalt, køyrte me eit forrykande lagtempo og rulla over målstreken i Fagernes på 3. plass.

Rittet var ein brutal prøvelse og eg var på stålet dei siste 3 timane. Men Herheimen var sterk og me kom oss til mål med helsa i behald og utan tekniske problem. Sjølv om rittet var i lengste laget for min del, var det eit veldig kjekt ritt med fantastiske flytstiar i vakre Valdres. I bilen heim konkluderte me at det hadde vore ein spektakulær tur, men begge var krystallklar på at me aldri skal melde oss på Offroad Finnmark på 700 km =)





 




Valdresrittet 15. juli 2017

Valdresrittet var i år plukka ut som fellesritt for klubben, det hadde vert plass til fleire VCKara på startstreken, men heile huslyden Rong, Rune og Nikolai hadde tatt turen til Vaset for å sykla ritt i strålande vær og i flott natur.


Sjå resultat her.


Me har fått inn følgjande rapporter frå Jørund, Nikolai og Rune:




Valdresrittet 2017 Laurdag 15.07 var det klart for kanskje det finaste terrengrittet sør for Dovre, nemleg Valdresrittet. Rittet har utgangspunkt i område rundt Vaset i Vestre Slidre kommune. Løypa ligg over skogsgrensa stort sett, i høgde mellom 800 moh ved start og 1100 meter på toppunktet. Rittet har lange stiparti og elles fine grusvegar i storslått natur rundt Synding-vatna og stølane som ligg her. Rittet har høg sosial profil, med mange ulike klassar og løyper. Her er det familieløype der ein nyttar delar av konkurranseløypa og ein kan velja ulike distansar, 11 km, 22 km eller 54 km. Rittrapport Jørund: Pga skifte av arbeid og mindre trening enn tidlegare år har rittkøyring vore nedprioritert i år. Men Valdresrittet hadde eg lova både meg sjølv og lokal «Valdresbas» Frank Mo at eg skulle køyre. So eg hadde ikkje noko val! Eg er so heldig at eg har vore ein del i område før, og har både sykla og gått ein del på ski i område, soleis kjenner eg terrenget, men ikkje løypa. Me fekk låna oss ei hytta og reiste på fredag både born og vaksne. Alle fire var påmeldt til ritt laurdag i ulike klassar. Været var perfekt, sol og skydekke og perfekt temperatur. Eg var fyrst påmeldt i pulje 4(!!), men Rune og Nikolai fekk overtalt meg om å stille i pulje 1. Det gjorde eg. Pulja var stor, truleg om lag 50-60 stk, og hadde sterk deltaking. I gruspartia ut frå start gjekk det fint for min del, ein del stress i feltet og alle skulle vera med framme osv. Eg tok det roleg å stressa ikkje. Eg visste det kom nokre bakkar før det fyrste terrengpartiet, og der køyrde eg meg fram til teten. Inn på fyrste lange sitparti var eg om lag fyrst, men det gjekk ikkje lang tid før eg var nesten sist! Det hompa og spratt og eg hadde skikkeleg problem med å halde fylgje. Det vart jaging på grus og i alle motbakkar, og eg klarde å hente inn att gruppa før toppen av løypa. Inn på neste lange stiparti var eg på nytt om lag fyrst, men vart endå meir fråkøyrt enn sist! Derifrå og til mål vart det solo-køyring! Kom meg inn på 1:56 var godt nøgd. Eit kjempefint ritt i fantastisk natur! Etterpå køyrde eg 11-kilometerløypa med borna og Nina. Me sendte ut Lars i eit tidleg brot og me andre la oss i feltet bak  Veldig fint opplegg! Eg vonar fleire tek turen nesteår!






Foto:Offroad Valdres

Etter to års rittpause var det spennande å gjere comeback på Valdresrittet. Etter litt skippertakstrening siste månaden følte eg formen var brukande og tenkte at rittet skulle gå ok. Men kjente tidleg at dette kom til å bli ein hard dag, høg puls og sure bein i dei fyrste småknekkarane ut frå start. I den fyrste skikkelige bakken før terrengpartiet måtte eg sleppe feltet og blei syklande for det meste åleine resten av rittet. Sjølv om rittet gjekk dårleg, var det kjekt å sykle i strålande vær og i ein nydelig trasé 🙂



Foto:Offroad Valdres

Valdresrittet 2017 I strålande vær tok ein solid bande frå VCK turen til Vaset for å sykla årets Valdresritt. Huslyden Rong stilte fulltallige, og Nikolai og eg stilte i bubil (Simon et al. vart diverre hindra pga. forkjøling). Farten ut frå start i elitegruppa var rimeleg frisk syns eg, og i dei fyrste småbakkane måtte i alle fall eg pressa ganske bra. Prøvde likevel å spara litt på krutet slik at eg kunne «gje alt» i den fyrste alvorlege bakken som går over i det fyrste og lengste stipartiet. Folk sykla frykteleg fort i starten på bakken, men eg heldt ørlite att. Då stigningsprosenten gjekk litt ned kom Geir Lien forbi. Eg la meg på hjul og han fliste av garde opp mot toppen. Trur me passerte 10 mann, og då stipartiet starta var me oppe på halen av frontgruppa (det var nokre mann som hadde 15 sek på oss). Det gjekk fort på stien også, så eg hadde nok me henga med. Sprakk opp i fire firargrupper, der eg var sist ut av stien. Med 20-30 mann mellom oss fire bakarste, eg sist og Geir Lien tredje sist, viste eg kva som gjaldt. Eg måtte få tak i hjulet hans. Det gjorde ilt, og det gjorde omtrent lika ilt å halda hjulet hans. Me fliste rundt vatnet i KOM-fart (6 km på grus), og då dagens siste alvorlege klatring opp til Sonjavarden starta, var me ei samla gruppe på ca. 16 i front. Eg hang betre med enn frykta opp bakken, men laut gje 15-20 sekund til ei femmargruppa (og ein del meir til teten). Trudde naivt nok at eg kunne henta inn nokre av dei, for resten av løypa er svært mykje sti. Køyrde hardt i 10-15 minutt på stiane etter bakken, men henta ingenting. Merka etter kvart køyret, og sykla aleina til mål i seig langturfart. Kom inn på 1t50 min, 5 min bak vinnaren. Alt i alt svært nøgd med både eiga sykling og rittet.

søndag 16. juli 2017

Jotunheimen Rundt og Sognefjellrittet

Fredag kveld 7. juli starta Jotunheimen Rundt i Lærdal, dette er eit knallhardt ritt på 430km og over 4600hm. Start i Lærdal, over Filefjell til Fagernes, over Valdresflya til Lom. I Lom går starten for Sognefjellritter på 137km, så er det over Sognefjellet som er løypas høgaste punkt før det stuper ned til Sognefjorden og inn til Marifjøra, der starter den siste stigningen før målgang i Sogndal.







Ein av VCK`s nye medlemmer, Ørjan Horvei sykla Jotunheimen Rundt med Vegard`s Krefttråkk, dei var ei gruppe på 20 syklistar som sykla Jotunheimen Rundt for å samla inn penger for å hjelpa kreftråka barn, dei har til no fått inn over 220000kr og det er fortsatt mulig å gi eit bidrag, imponerande innsats for ei flott sak.








I Lom stod Kjetil K.Isaksen på startstreken klar for Sognefjellrittet, korleis det gjekk kan du lesa i Kjetil sin rapport under bildet.











Sognefjellsrittet 2017
Vet ikke helt hva sogningene driver med, men denne ritthelga har virkelig blitt populær. Kanskje har flere skjønt at styrkeprøven ikke akkurat er en eksotisk naturopplevelse. Uansett, flere ryttere og det ble kjørt jevnt fra start. I kraftig motvind var det nesten umulig å komme fra, likevel gikk det i bra fart til bakkene braker løs. På toppen av Sognefjellet er vi oppe i 1400 moh. Denne stigningen går i to trinn. Opp første del er vi 7 prs som siger ifra. Rett bak oss ligger det en liten gruppe til. Jeg tar en lang føring i håp om en passelig stor gruppe som forhåpentligvis samarbeider bra. Denne gjengen er gira på å bidra, og vi kjører samlet opp til toppen. Moro å klare denne klatringa uten tenna i styretapen. Om jeg ikke er noen fjellgeit, har jeg hvertfall forbedret meg betraktelig. Det er godt å komme opp på høyeste punkt. Kun 4 grader og styrtregn legger en liten demper på den følelsen. Etter å dunket ned til Sognefjorden blir vi møtt med tørre veier og 12-13 varmegrader. Ble nesten applaus i gruppa. En falt av oppe på fjellet, ant nedkjølt. Sistemann Ulven forsvant utover fjorden. Så vi er 5 prs som går inn i siste stigning opp fra Marifjøra. Etter å fått varmen i kroppen kjenner jeg meg ganske bra. Siden det er motvind tenker jeg det er dumt å gå aleine. Bestemmer meg for å ta flere halvhjertet støt. Først og fremst for å unngå 4 prs jagende samlet bak. Opp mot toppen støter jeg skikkelig, så vi blir to prs over toppen. Vi kjører sammen ned til fjorden. Når det er en liten mil igjen går jeg til alt jeg klarer. Jeg forsøker å holde meg på 40 km/t i motvinden. Det klarer jeg ganske lenge og luka blir etterhvert relativt stor. Veldig moro å komme helt alene inn til Sogndal. Været ble også bra utover dagen, så stemninga i saftbygda var upåklagelig.



Me gratulerer Kjetil med nok eit flott resultat!

mandag 19. juni 2017

 

Onsdag kl.18.00 skal VCK ha sin årlige sykkelkveld hjå Martin Hindenes med hovudsponsoren vår Voss Sparebank, der me hjelper dei med litt små reparasjon, innstillinger og tips om sykkel og sykling. (Du treng ikkje vera mekaniker for å kunne hjelpe til litt.)
Me skulle gjerne hatt eit par til som kan vere med å hjelpe litt, det er ikkje mykje hovudsponsoren vår ber oss om, så dersom du hadde hatt muligheit til å stille opp litt for dei i eit par timer hadde det vert fint.


lørdag 17. juni 2017

Lillehammer-Oslo

Kjetil var i dag leigd inn for å forsterke Mivai Express Team i Lillehammer-Oslo, etter at Mivai tapte med 4sek. til Sandnes SK i Kristiansand-Hovden i slutten av mai.
Les korleis det gjekk i Kjetil sin rapport:




Lillehammer - Oslo med Mivai Klarte ikke å motstå fristelsen etter fjorårets L - O med VCK. En gjeng med kjøresterke sørlendinger skulle forsøke å reise kjerringa etter 4 sek tap i Kr.Sand-Hovden. Med noen forsterkninger og en sulten gjeng var muligheten absolutt til stede. Gikk unna fra start i sol og medvind. Utrolig nok klarte halve laget å kjøre rett frem i et kryss, løypa gikk dessverre til høyre. En litt overtent gjeng som sleit å sette rulla. Periodevis gikk det styggfort. Men av og til litt for fort opp og litt for sakte ned/flatt. Jeg klarte å få en sigepunktering. Jeg var innstilt på å bidra til det ikke var mer luft igjen. Så sier tidenes hyggeligste kar at jeg kan få hjulet hans (påsto at han var ferdig). Etter et realt magedrag i en av få bakker kom jeg opp igjen til laget. Etter å kjørt feil nok en gang og totalt 3 punkteringer ble det vanskelig. Vi som var igjen kjempet som besatte, likevel klokket vi inn 13 sekunder bak Sandnes..

søndag 11. juni 2017

Bergen-Voss 2017

Då var det endeleg klart for Bergen-Voss 2017, været kunne vert bedre, 8-12 grader og vått, men over 1700 deltakara fullførte dei 162 kilometerane frå Bergen til Voss, av desse var heile 15 frå Vossevangen CK.
Klokka 06.00 gjekk starten frå Grieghallen og 4 timer og 17 minutt seinare kom første pulja med 12 menn i mål på Voss, der satt Kjetil K.Isaksen som einaste frå VCK.


Sjå resultat her.





         Foto:
























Kjetil sin rapport:
Bergen - Voss 2017. Jeg hadde ikke meldt meg på før torsdag kveld. I grevens tid kom lysten til å sykle dette rittet nok en gang. Som vanlig i gruppe en gikk det ganske rolig på flatene. Først siste del av Trengereidsbakken blei tempoet skrudd opp, men ikke raskere at ca 30 mann ble med. Etter dette gikk det rolig hele veien til Skjervet. Først godt oppe i Skjervet ble det endelig liv og røre. De siste svingene var det skikkelig trøkk. Med en gang vi var over ble det støting og skikkelig kjør. Det var mange med lada kanon, så siste 15 km var det bånn gass. Vi var 13 mann som kom samlet over mål. Selv med stort felt var det god stemning når vi trillet inn på Vangen.


Dag Tore sin rapport:
Bergen-Voss 17. Har syklet og trent mindre enn jeg pleier det siste halvåret, og samme år som jeg fylte 50 kjente jeg for første gang at lysten til å konkurrere plutselig var nesten helt borte... Etter å ha vært oppe og bivånet 6-Vass fra sidelinjen, kjente jeg iimidlertid at lysten på å kjøre sykkelritt ikke var helt forsvunnet likevel. Torsdag kveld meldte jeg meg på, og tenkte det fikk briste eller bære i pulje 2. Startet sammen med Jon Arild, Sindre og Geir Ove. Inntil Trengereid synes jeg det gikk lett, selv om jeg så at jeg lå relativt høyt i puls. Opp Trengereid og Gullbotn fikk jeg de første signalene på at det gikk i overkant fort, men hang akkurat med over toppen. Tidligere er det på flatene jeg har hatt trøbbel med å følge, men nå var det altså motsatt. Innover Samnanger gikk det greit. Var litt uoppmerksom ut av sykkelstien i Samnanger, og måtte jobbe meg opp igjen. Kom fint inn igjen oppover dalen, men i 180-graderen ved inngangen på Kvamskogen måtte jeg gi en luke. Da var løpet kjørt, og jeg måtte se det som var igjen av gruppen dra sakte men sikkert ifra. Vi ble 5 mann over Kvamskogen. Etter en kjapp rådslagning bestemte vi oss for å stoppe i nøytral sone, heller enn å kjøre med 5 mann innover fjorden. Etter 10 minutter var ca 25 mann fra pulje to igjen samlet, og denne gjengen kjørte deretter sammen helt inn til Voss. Gikk pent og pyntelig, og fra å ha mer enn nok med å henge med kunne jeg nå bidra aktivt resten av turen. 4.46 var strengt tatt helt ok, og viktigst av alt var en positiv opplevelse ved å kjøre sykkelritt! Deretter ble det afterbike på Tre Brør, før jeg la ut på en ny langtur i sone 4 - 50årslag til en sambygding fra kl. 17 - 03.......