søndag 30. august 2015

Birken: Kjetil nr. 3 i M35

Vossevangen CK hadde 12 ryttarar i aksjon på årets Birkebeinar-arrangement. Den beste prestasjonen stod Kjetil Isaksen for med ein imponerande 3. plass i
M35-klassen med tida 2:53. Rune Herheim var den nest raskaste frå klubben med 3:01 og 17 plass i M35-klassen. Nikolai Hanevik klokka inn på 3:02 og ein 24. plass i M20. Bjarte Vethe fekk 3:07 (med sjukdom), Magnus Hanevik 3:30, Sindre Roe 3:34, Steinar Røthe 3:56 (med fall), Bengt Arvidsson 4:32, Kjell Olav Tryti 4:59 medan May Lisbeth Flo vart påsykla og laut bryta. Cato Vivelid Nilssen var den som sykla lengst denne helga då han tok ein dobbel - både fredagsbirken og laurdagsbirken. Ingvild Aurdal slo fylgje med Cato fredagen. Les Kjetil sin rittrapport under, og sjå resultat på våre resultatsider.

Kjetil
Morsom Birken-debut! Begynner jo med stormskritt å nærme meg 40 og på tide å sykle birken. For å slippe alt styret på morgenen med flere tusen syklister, valgte jeg å stille i elite-klassen på ettermiddagen. Etter 4 timer på Rena møtte jeg team-Hanevik. Vi startet begge i rekke B i eliteklassen. Startfeltet var noe over 100, i tillegg til junior-elite. Vi fikk en relativt snill start og rakk å bli varme før det braket løs. Og det gjorde det virkelig. I stigningen opp mot Skramstad gikk det avsindig fort. Jeg merket fort at det kommer til å være mange syklister før meg opp til første topp. På dette tidspunktet er jeg i nærheten av Nikolai. Jeg klarer akkurat å bite meg fast i en gruppe på ca 20 prs. Nikolai klarer det dessverre akkurat ikke. Jeg ser ikke så lyst på tilværelsen da det sikkert er 60-70 syklister foran gruppa mi. Heldigvis er det bra trøkk i gruppa og det går unna. Når jeg ser at syklister som Tom Larsen, og et par continental-syklister, blir jeg mer optimistisk. Det er bra trøkk på flatene og det går greit. Bakkene går noe tyngre for min del. I bakken før Rosinbakken tar jeg en god føring. Det medfører at denne bakken blir svært tung. Gruppa er da halvert. Jeg får hvilt meg litt og tatt noen dype magedrag før Rosinbakken. Her blir det virkelig tungt. Jeg graver dypt og sitter akkurat med. Da er vi plutselig kun 5 igjen. Foran oss ser vi en større gruppe, så kjøret fortsetter. Når vi endelig er oppe, blir det heldigvis litt hvile. Vi er nå en gruppe på over 20 prs. Det er lite dravilje da dette er slitne ryttere som har falt av hovedfeltet. Vi holder likevel jevnt tempo. Ned mot mål er det litt kamp om posisjonene. Jeg ligger litt bak Manengen og han er godt kjent ned mot mål. Jeg kommer inn blant de første i denne gruppa. En respektabel 46 plass totalt og 3 plass og blomster i klassen min. Til slutt ble dette ganske bra og det var morro å være med på folkefesten.


Rune
Eg trudde ikkje det skulle verta Birken-start på meg i år. Veka før rittet har eg hatt store problem med ryggen. Kjende antyding til betring og valde å ta turen. Turde ikkje å stilla opp tidleg i frykt for å vera kald og å stivna i ryggen att. Havna då sist ut frå start, men ryggen var samarbeidsviljug for fyrste gong på over ei veka. Oppover mot Skramstad sprakk feltet som vanleg opp, og eg klarde nesten å sykla meg fram til ei tetgruppa på 15 mann. Mangla til slutt 20 skjebnesvangre sekundar, og eg såg aldri att den gruppa (det var der eg burde vore med). I staden vart det ein noko seig tur over fjellet med litt motvind, ein del grov grus og svært mange som berre ville ligga på hjul å spare på kreftene. Eg likar best å vera med i front, men i år var me berre 2-3 som verkeleg bidrog. Då brukte me for mykje krefter undervegs slik at det gjekk ikkje fort nok til å koma under 3-timarsgrensa. Det vart likevel ein flott tur med fint vær, ingen uhell eller velt og ryggen så godt som smertefri. Det vart ei veldig god gjennomkøyring før årets hovudmål: continentalcup i Bømoen komande laurdag.


Bjarte
Kjørte i helga siste løpet for sesongen. Birkebeinerrittet er det største terrengrittet i landet,så det er stort å vinne det. Men det skulle for min del bli eit veldig tungt løp. Var uheldig og dra på meg ein forkjølelse den siste uka. Kroppen har vert veldig tung og det gav utslag i løpet , men ville gjerne ha med meg dette som avsluttning på sesongen, siden kroppen var litt betre mot løpet. Merka allerede dei første km att dette var tungt, så mot Skramstadsetra var eg langt bak teten, valgte da å kjøre mitt eige løp og berre fullføre. Hadde ein fin tur over fjellet ,uten uhell. Kjempe vær og ein topp stemning langs heile løypa.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar