lørdag 1. august 2015

Silje nr. 5 på Norseman!

Silje Hjorth Rafaelsen, Vossevangen CK, tok i dag ein fantastisk 5. plass i Norseman Xtreme Triathlon! Denne triathlon-tevlinga vert av mange rekna som den hardaste i verda: 3,8 km symjing i iskalde bylgjer i Hardangerfjorden, 180 km sykkel opp og over Hardangervidda, Dagalifjell og Imingfjell og til slutt 42 km maraton med målgang på toppen av Gaustadtoppen! Med totaltida 12:44:03 var det berre 4 kvinner som klarde å slå Silje, og faktisk berre 52 menn! Ein imponerande prestasjon. Sjå komplette resultat på våre resultatsider, og les Silje sin utruleg flotte race report under!


Norseman 2015, Race-report

Bakgrunn:
Jeg tror drømmen om Norseman startet for ca 6 år siden. Jeg hadde fullført Bergen-Voss for første gang, forsto at jeg kunne sykle langt. Svømmingen skulle ikke bli noe problem, ettersom jeg har bakgrunn som listefyll på resultatlistene i Mandal Svømmeklubb i ungdomsårene. Løpingen var jeg litt mer usikker på; etter år med masse løping på hardt underlag hadde knærne tendens til å låse seg på langturer. Men jeg drømte om det, og tenkte at det fikk bli med drømmen.

Høsten 2013 meldte jeg meg på for første gang. Jobbsituasjonen tillot god utnytting av alle døgnets timer, og mulighetene for et godt treningsgrunnlag var endelig på plass. Jeg ble ikke trukket ut, men meldte meg på NM langdistanse i Haugesund (halv ironman). Der gikk det jo over all forventning, så til tross for jobbskifte i august 2014, med betydelig mindre fleksibilitet i treningstidene, bestemte jeg meg for å melde meg på i fjor høst.

Jeg var ikke sikker på om jeg hadde lyst til å få billett, men …

Målsetninger:
1. Overleve kald svømming, ikke drukne, ikke skade seg.
2. Klare å gjennomføre.
3. Klare svart skjorte

Metode:
1. Svømming: Jeg vil ikke anbefale noen å følge min strategi her. Før Haugesund hadde jeg 5-6 svømmetreninger, hvorav 1 med våtdrakt i Vossatri. Siden desember 2014 har jeg vel hatt sånn ca 5 økter. Gikk masse på ski i vinter, og var ganske sterk i overkroppen rundt påske. Svømmeteknikken er på plass, men styrken i skuldre og rygg har ikke blitt vedlikeholdt etter at skiene ble parkert. Svømmetrening er dessuten hat – hat – hat for meg etter for mange timer med å se på den svarte stripa i bunn da jeg var yngre.

2. Sykling: Jeg skal banne i kirka, og si at jeg egentlig er litt lei av landeveissykling. Det blir bare fokus på snittfart og kilometer. Både før Haugesund og før Norseman har jeg tilbragt mange flere timer på terrengsykkel på grus, traktorvei, god sti og myr enn jeg har brukt i tempobøylen. Trening skal være gøy, og jeg elsker følelsen av å ha syklet 1000 høydemeter, kjent lukten av sommermyr, stoppet og spist multer og blåbær, og trille hjem, hoppe litt. Gjørme i ansiktet gjør meg glad. Annenhver uke har det kun blitt 60-70 minutter på spinningsykkelen etter jobb, mens MarioCart har vært barnevakt. Gjennom vinteren kjørte jeg i barnefrie uker mange spinningøkter på 90-120 minutter med puls 80-90 % av maks. Lengste langtur siste år: 160 km

3. Løping: Tredemølle om vinteren? NEI. Før døgnvakt hadde jeg 55 min spinning hjemme før jeg snørte på meg joggeskoene og løp til jobb, 10 min. Slik vedlikeholdt jeg asfaltløpingen gjennom vinter og vår. Løpeøktene i vår har stort sett vært i Storåsen til Grauaåsen. Før snøen gikk ble det retur på asfalt og gjennom Bømoen, men fra juni har jeg utelukkende løpt i terreng for å unngå skader. 2-3 økter annenhver uke (barnefri), 2 timer, 15-20 km i terreng. Èn langøkt på asfalt på 23 km.

4. Mental forberedelse: Treningen er for gøy. Norseman er for gøy. Livet er annet enn svarte t-skjorter. Hva er vel Norseman sammenlignet med en herlig 6-åring? Gøy om jeg klarer dette, men hvem andre enn meg selv bryr seg egentlig om jeg ikke gjennomfører. Skal jeg oppsøke folk med lungebetennelse uka før start, så jeg må trekke meg. YOLO er det visst noe som heter. Jeg får ikke hvilt nok. Vel, da får alle døgn med kun 5 timer være trening på å yte med søvnunderskudd. Hm, hva er mest slitsomt av Norseman eller en fødsel? Eller venninna mi med hjernesvulst? Norseman er jo egentlig ”eit stykkje kaka” sammenlignet med mye annet.

5. Teknisk forberedelse: Roger, Jon Arild og Magnus skulle være support. Roger er jo ambulansemann og vet hvor alt utstyr er til enhver tid, og har selv gjennomført Norseman. Jeg får streng beskjed om å merke kasser og utstyr. Hva skal du spise? Har du tenkt på ditt og datt? Veldig viktig. Jon Arild som har syklet Jotunheimen rundt vet også hva det vil si å jobbe langt og hardt, og har i tillegg en tøff bil som er lett å kjenne igjen! Magnus – makan til blid og høflig nesten 13-åring skal man lete lenge etter.

Gjennomføring og resultat:
Etter prerace møte fredag, med hallelujastemning, tårer, nerver, folk i kompresjonstøy fra halsen og ned, gikk turen tilbake til Voss for å spise pasta og havragraut. I seng kl 22, sovna 2240, og stod opp igjen når jeg vanligvis pleier å legge meg, kl 0140. 3 timer søvn føltes helt greit.

10.5 grader i vannet. På kaia i Eidfjord begynner jeg å fryse. Shit. Tar en slurk varm solbærsaft som var ment til etter svømmingen. Litt varmere. På ferga kl 04, på med våtdrakt. Da blir det skikkelig varmt! På dekk spyles vi med fjordvann – ikke så kaldt. Noen ligger på dekk og tar armhevninger!, men de fleste går nervøse mot fergelemmen. På kanten nå, 2 meter hopp, hold på brillene. Ja, ja, den gule badehetta får jeg sikkert beholde uansett om jeg ikke kommer lenger enn tilbake til kaia. Ligger 10 min i vann før starten går. Hendene er ikke lenger en del av kroppen. Etter at starten går er det 40 minutter i krigen; vått og kaldere og kaldere jo nærmere mål vi kommer. I tillegg slag og spark i munn og nese. Drikker 1 liter fjordvann uten kullsyre, blir dratt under og dyttet bort. Kommer i land og innser at jeg har overlevd. Tror selv jeg har gjort det relativt bra, men får senere vite at jeg lå som nr 170 totalt etter svømmingen.

Bruker 9 minutter i T1. Har ulnarisparese i høyre hånd pga kulden. Klarer ikke å kle av eller på meg selv. Heldigvis har Roger 3 unger og vet hvordan man kan få på trange armer når fingrene spriker i alle retninger. 1 gel og 1 kopp solbærsaft før jeg sitter på sykkelsetet.

Opp til Øvre Eidfjord er jeg superhappy fordi ingen sykler forbi meg. På flaten! Jeg spiser og drikker bar og gel som kommandert. Oppover Måbødalen kommer varmen i kroppen. Hendene er allerede i orden (håndvarmere inni hanskene) og psyken er på plass. Motbakke – DETTE kan jeg! Begynner å plukke folk. På Vøringsfossen begynner supportsonen, men jeg begynner å bli nervøs. På Maurseth er flaska tom, bar og gel spist opp, og jeg har ikke ennå sett en snurten av supporten min. Ikke lenge etter dukker de opp, litt stressa pga bilkø oppover. Sykkeletappen var en kjempeopplevelse. Lite vind, gode bein. Jeg ble litt stressa fordi jeg plukket folk i bakkene, og IKKE ble forbikjørt av så mange på flatene. Så det er dette jeg er god for, når jeg spiser underveis! Tur/retur Ulvik med et eple og en karamell gir ikke samme guffe. Ligger i bøylen på flatene. Legger meg i bukken med haka på ramma i nedoverbakkene. Maksfart 71 km/t ned fra Kikut. Plukker stadig folk i bakkene. Jon Arild sekunderer og Roger forer meg. Opp til Imingfjell føler jeg meg bra – jeg er sprekere enn de fleste og det er siste motbakke jeg skal sykle på landeveissykkel på en stund – bare å nyte turen. Holder blodsukkeret og fokus oppe og styrer unna hullene i asfalten ned fra Imingfjell.

I underkant av 2 min i T2. Fornøyd ettersom jeg byttet fra sykkelbukse til løpetights.

Løpinga var fantastisk. I starten litt nervøs for at barer og geler skulle ligge i magesekken fremdeles, men de hadde gjort jobben, og kroppen struttet av energi. Løp forbi masse folk, og for hver ny rygg jeg fikk øye på, fikk jeg økt motivasjon. Men beina er slitne, og jeg sjangler litt bortover. Etter noenogtyve kilometer kom målet plutselig til syne, og farten øker litt igjen. Dessuten bare noen få kilometer til jeg ikke er alene lenger. Fra 25 km får Roger løpe med meg. Formen er fremdeles fin, og vi provoserer en del utøvere ved å jogge forbi dem opp Zombie hill. Men det er tungt, så vi går mesteparten av tiden. På 32.5 km avgjøres det hvem som får fortsette til Gaustadtoppen for å få svart skjorte. Jeg vet allerede at jeg er godt innafor, og får høre at jeg ligger som ca nr 65 totalt. Bare sjarmøretappen igjen, tenker jeg. Fra 37.5 er det bare steinur oppover. Jeg har brukt 12 timer – skal jeg komme under 13? Roger går foran og drar opp tempoet, og jeg henger på. 10 minutter før mål får jeg hammeren i hodet. Blir passert av 2 mannfolk. Jeg hadde løpt forbi de tidligere, men hadde ingenting mer å gi. Det var de 2 eneste løp forbi meg den dagenJ.

I mål på 12:44:04. Sykt glad for å være i mål. Pisselunket betasuppe har aldri smakt så godt. Griner og hulker. Muskulaturen er ødelagt og vannblemmene under beina føles som skosåler med pigger.

Konklusjon
Jeg nådde alle målene jeg hadde satt meg. Ble totalt nr 54 og nr 5 blant damene, kun slått av 4 som driver med triathlon på heltid. Klatret fra nr 170 etter svømminga. Fulgte ernæringsplanen og hadde fantastisk support fra Roger, Jon Arild og Magnus.

Future perspectives:
Skal jeg søke i igjen? I går sa jeg nei. I dag sier jeg vet ikke. Må i alle fall vente noen år, og se om jeg får lyst igjen, når sønnen min er litt eldre og vi har egen svømmehall på Voss.

Nå skal jeg ha 1 uke sammenhengende treningsfri (første gang siden jeg fødte barn for 6 år siden), og så skal jeg ut og prøve ny stisykkel. Trening = Leking!

Hilsen Silje

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar